Når nervesystemet aldri helt får ro

Kanskje er det vanskelig å forklare hva som egentlig er galt. Du fungerer. Du gjør det du skal. Kanskje presterer du godt på jobb og tar vare på menneskene rundt deg.Samtidig er det som om kroppen aldri helt slipper taket.

Du våkner allerede litt påskrudd. Tankene begynner. Kroppen er spent. Små ting kan vippe deg ut av balanse. Du blir fort overstimulert eller sliten. Når du endelig får til å hvile, klarer du kanskje ikke å lande. Mange beskriver dette som at de har et «dysregulert nervesystem» eller et «overaktivert nervesystem».

Det kan være nyttige beskrivelser av hvordan det oppleves. Samtidig er nervesystemet ditt ikke ment å være rolig hele tiden.

Et regulert nervesystem er ikke et nervesystem som alltid er rolig

Kroppen skal kunne mobilisere. Pulsen skal øke når du trenger energi. Du skal kunne bli sint når en grense brytes, redd når noe er farlig og aktivert når noe betyr mye for deg. Regulering handler derfor ikke om å være avslappet hele tiden.

Det handler blant annet om fleksibilitet: evnen til å bevege seg mellom aktivering og hvile uten å bli sittende fast. For noen går systemet raskt opp i alarm. For andre blir belastningen så stor at de blir numne, passive, utmattet eller «kobler ut». Noen veksler mellom begge deler.

Tegn på at kroppen bruker mye kapasitet på beredskap

Det kan oppleves som:

– indre uro
– anspent kropp
– høy puls eller hjertebank
– rastløshet
– tankekjør
– irritabilitet
– søvnvansker
– sterk følsomhet for lyd, mennesker eller stimuli
– vansker med å hvile
– behov for kontroll
– overtenkning
– sterk oppmerksomhet på kroppslige signaler
– utmattelse etter sosiale situasjoner
– at du fryser eller «forsvinner» når noe blir vanskelig
– at du automatisk tilpasser deg andre

Når regulering blir enda en prestasjon

Dette ser jeg ganske ofte. Du lærer om nervesystemet og begynner å gjøre «alt riktig». Pusteøvelser. Meditasjon. Hvile. Grounding. Søvnoptimalisering. Kroppsskanning. Så begynner du samtidig å overvåke:

Er jeg regulert nå? Hvorfor er kroppen fortsatt urolig? Gjorde jeg noe feil? Burde jeg hvile eller utfordre meg selv?

Da kan selve prosjektet «jeg må regulere nervesystemet mitt» bli en ny kilde til stress. Reguleringsøvelser kan være svært nyttige. I terapi jobber vi også med noe større: evnen til å tåle at kroppen ikke alltid føles rolig.

Målet er at du gradvis skal kunne registrere: «Nå er kroppen min aktivert.» uten automatisk å konkludere: «Noe er galt.»

Vi øver på å legge merke til kroppslige signaler, følelser og behov. Vi undersøker hva som faktisk hjelper deg, hvilke strategier som har blitt automatiske og hvordan du kan respondere mer fleksibelt. Noen ganger trenger kroppen hvile. Noen ganger trenger du bevegelse. Noen ganger trenger du en grense. Noen ganger trenger du å bli værende i et ubehag du vanligvis flykter fra.

Det er dette vi lærer å skille mellom.

Hvordan jeg jobber med
nervesystemet

I terapien kombinerer jeg kognitiv terapi med somatisk og kroppsorientert arbeid. Vi bruker samtale og forståelse, samtidig som vi legger merke til det som faktisk skjer i kroppen mens vi jobber.

Jeg bruker blant annet psykoedukasjon, pust, orientering, grounding, oppmerksomhet på kroppslige signaler, arbeid med toleransevindu, emosjonsregulering og gradvis eksponering for reaksjoner eller situasjoner du har begynt å frykte.

Arbeidet tilpasses det du faktisk trenger.

Angst og nervesystemet

Hvis aktiveringen din først og fremst handler om angst, panikk, katastrofetanker eller frykt for kroppslige reaksjoner:

Les om hvordan jeg jobber med angst og uro

Traumer og nervesystemet

Hvis du kjenner igjen hyperårvåkenhet, freeze, sterk relasjonell tilpasning eller reaksjoner knyttet til tidligere erfaringer:

Les om traumer, kroppen og nervesystemet

Terapi i Oslo og online

Jeg tilbyr individuelle terapitimer på St. Hanshaugen i Oslo og digitalt.

Ofte stilte spørsmål FAQ